Boklansering: Boka «I glede og
...
Boklansering: Boka «I glede og takknemlighet» ble lansert i Betelkirkens gudstjeneste 8.november. Her er forfatter Kjell Hagen (t.v) og pastor Bård Bratlie med manuset. Selve jubileumsfesten er utsatt til neste år grunnet koronapandemien. Foto: Ane-Marthe Hop-Hansen
80-åring skriver bok om 100-åring
Del
Når Betelkirken på Haga jubilerer, er det journalist og tidligere pastor Kjell Hagen som skriver boka.

– Jeg må passe meg så jeg ikke blir en syvende far i huset, sier Kjell Hagen og smiler.

Foran seg har han manuset til boka «I glede og takknemlighet», som nylig ble utgitt. I år skal det nemlig feires 100-årsjubileum på Haga, som befinner seg en halvtimes kjøretur nordøst for Lillestrøm. Tidligere KS- og Vårt Land-journalist Hagen har vært en del av Betelkirken siden 1976, og i tre perioder har han vært pastor. Nå gleder han seg over at boka om menigheten i hans hjerte er ute.

På Kongsvingerbanen

Glomma snirkler seg nedover i traktene rundt Haga, som ligger i heter Nes kommune og har i overkant av 20.000 innbyggere. Pinsemenigheten har rundt 300 medlemmer inkludert barn og unge, som regnes som tilhørige. Nå har altså historien blitt nedskrevet, og for pastor Bård Bratlie var det en selvfølge at det var Kjell Hagen som skulle skrive den.

Hagen reagerer med å smile litt beskjedent før han tar ordet.

En dramatisk brann er årsaken til at vi vet lite fra pionertiden til Haga, innleder han.

Ifølge Hagen er det kjent at det hele begynte med brødrene Ragnvald og Fredolf Johnsen i 1918. De var omreisende predikanter, og en dag opplevde en av dem å få ordet «Haga» i tankene. De tok en tur innom jernbanestasjonen og fant ut at det var en stasjon på Kongsvingerbanen. Dit tok brødrene toget, og der fant de ut at det var noen som holdt kristne møter på stedet. Disse «noen» var Inga og Ole Oulie, og predikantbrødrene, som kom uanmeldt, ble tatt godt imot. Ragnvald hadde med fiolin som han gjerne spilte på i møtene. Tilstelningen ble populær i lokalsamfunnet og stadig flere mennesker møtte opp.

– Samlingene holdt de i hjemmene i begynnelsen, og etterhvert bygde de et tømmerhus, forteller Hagen.

Nå har Betelkirkens bygg blitt utvidet fem ganger, men én gang gikk det helt galt.

Travel tid

Stor dugnadsvilje blant menighetens folk førte til at et nytt bygg ble innviet i 1972. De jobbet hver lørdag og helst hver kveld i ukedagene. Allerede i 1975 hadde huset blitt for lite og en utvidelse ble satt i gang. Men så, på natten den 29.mai 1975, kom det et voldsomt stormkast som rev hele bygget.

– Etterpå takket de Gud for at det raste, for det hadde ikke blitt noe greie på å bygge på der, forteller Hagen med et lurt smil.

Selv flyttet Hagen til Haga med kone og barn i 1976, og allerede året etter ble han pastor. Det ble han i ti år, og senere ble det to perioder til, før han ga seg i 2011. En periode hadde han ansvar for tre menigheter i Nes i tillegg til full jobb i Vårt Land.

– Jeg vet ikke om det er så mye å skryte av, sier han, men medgir at han er usikker på hvor god den ordningen egentlig var.

Henter barn med buss

I Betelkirken er det, ifølge Hagen, lang tradisjon for barne- og ungdomsarbeid. Da det ikke var gang- og sykkelvei til lokalet, hentet de barna med buss. Det gjør de fortsatt.

Fredag er en sentral dag for barne- og ungdomsarbeidet. Barna som går i Betelkirkens kor blir hentet på skolen og kjørt til lokalet der det er lunsj og øvelse. Senere på kvelden er det korøvelse for de største barna.

– Det handler om å skape tillit, sier han som årsak til at det har vært et jevnt tilsig av mennesker til Betel i mange år. I tillegg til vekst har det vært lite stridigheter.

– Det er mye takknemlighet her og en sterk vilje til samhold. Det betyr mye. Vi er glade for det Herren har latt oss være med på, så ber vi om at vi skal ha betydning for bygda vår. Vi vil så inderlig at mennesker skal gripe troen og beholde den, og at barn og unge skal få lære å kjenne evangeliet.

Ved siden av står pastor Bratlie og nikker samtykkende. Han flyttet til området for åtte år siden og har vært pastor i tre år. Han ble tidlig overrasket over hvor mange utenfor Betel som har et forhold til menigheten. Han ønsker at terskelen skal være lav for å komme inn, samtidig vil han forkynne et enkelt budskap om Jesus.

– Menighet er ferskvare, og man må ha respekt for menigheten man trår inn og respekt for Gud. Noe utvikler seg, men søylene beholdes. Derfor er jubileumsboka viktig, for da får man kjennskap til hva som har kjennetegnet menigheten.

– Hva tenker du om fremtiden for Betelkirken?

– Min oppgave er å vise hva Jesus har gjort i mitt liv, så kan det være til oppmuntring for andre. Og jeg vil lytte til hva vi ønsker som fellesskap. Jeg vil at de som har vært borte fra troen skal komme tilbake. At vi sikter på at folk ikke forlater en tro de har hatt. Veien tilbake til Gud er enklere enn man ofte tror.

100-årsjubileum,betelkirken haga,kjell hagen,haga,bok,bård bratlie,betelkirken auli,Ane-Marthe Hop-Hansen,forfatter,bokutgivelse-betelkirken