Dåpsspagat
Filadelfiakirken Oslo har endret sine vedtekter for å gi plass til barnedøpte medlemmer. Det er en sympatisk, men også en alvorlig avgjørelse.
FORFATTER: Karl Andreas Jahr, redaksjonsleder i Korsets Seier Foto: Bjørn Olav Hammerstad
FORFATTER: Karl Andreas Jahr,
...
FORFATTER: Karl Andreas Jahr, redaksjonsleder i Korsets Seier Foto: Bjørn Olav Hammerstad
Leder
Del

«Vi skal derfor ikke snakke nedsettende om andre dåpstradisjoner, til tross for at vi står støtt i vår egen og ikke vil endre verken praksis eller teologi», skriver pastor Andreas Hegertun på vegne av Filadelfiakirken Oslo sitt eldsteråd, gjengitt av Vårt Land.

I desember 2013 skrev Korsets Seier at 14 pinsemenigheter godtar barnedøpte medlemmer. Filadelfiakirken Oslo vurderte å følge etter, selv om Hegertun den gangen fryktet at medlemskap uten dåp i virkeligheten ville fungere som en slags «tørrdåp». Slik vi forstår oslopastoren, så betyr det at menigheten mister et viktig insitament til å oppmuntre udøpte, aktive kirkegjengere om å la seg døpe. Disse pinsemenighetenes baptistiske overbevisning står derfor i fare for å bli dø teori - eller rettere sagt teologi.

Korsets Seier er likevel mer overrasket over at avgjørelsen har tatt så lang tid, enn at Filadelfiakirken i forrige uke besluttet å godta barnedøpte medlemmer. Dette er en samtale som har pågått lenge i Pinsebevegelsen og i mange enkeltmenighter, særlig blant nye og bynære forsamlinger.

Avgjørelsen kan likevel store ringvirkninger - ikke bare for Filadelfiakirken, men hele Pinsebevegelsen. Igjen ser vi at tradisjon møter fornyelse, og slike spørsmål splitter fort kristne. Dessverre. Å bli døpt inn i pinsemenigheten, etter å ha tatt imot Jesus som herre og frelser, har stått sentralt i Pinsebevegelsen helt siden grunnlegger Thomas Ball Barratts dager. Å rokke ved dette synet, rokker ved Pinsebevegelsens historiske egenart.

Det betyr ikke nødvendigvis at alle tradisjoner er saliggjørende. Ingen pinsevenner vil heller hevde at Barratt var allvitende. Filadelfiakirkens veivalg virker både tverrkirkelig, moderat og sympatisk. Hegertun påpeker at de ønsker å respektere «mennesker som kommer fra andre dåpstradisjoner enn vår egen». Det tror vi han på. Samtidig kan vi ikke se at Barratts gamle syn og praksis viser mindre respekt eller synliggjør en nedsettende holdning mot andre dåpstradisjoner.

Alt i alt kan dette virke som en oppgradering av barnedåpen og en nedgradering av troendes dåp - vel og merke ikke i teorien, men i praksis. Og det er kanskje vel så viktig.

dåp,barnedåp,troendes dåp,baptistisk dåpssyn,voksendåp,andreas hegertun,filadelfiakirken,filadelfiakirken oslo,pinsebevegelsen,thomas ball barratt,thomas barratt,vårt land