Hvor kommer framtidens ledere fra?
Vi kan ikke lene oss kun på tilfeldigheter.
VAR OPTIMIST: Leder for Pinsebevegelsen i Norge, Øystein Gjerme, håpet i det lengste å arrangere mindre, smittevennlige Led-konferanser fysisk rundt om i landet også i år. Foto: Privat
VAR OPTIMIST: Leder for Pinseb
...
VAR OPTIMIST: Leder for Pinsebevegelsen i Norge, Øystein Gjerme, håpet i det lengste å arrangere mindre, smittevennlige Led-konferanser fysisk rundt om i landet også i år. Foto: Privat
Pinseinnspill
Del

Min personlige erfaring med lederutvikling i Pinsebevegelsen er god. Jeg har fått mulighet til å delta i lokalmenighet, regionalt arbeid og fått nasjonale tillitsverv i forholdsvis ung alder. Summen av alt dette har gitt meg arbeidserfaring, relasjoner og en praktisk forståelse som har beriket den tjenesten jeg idag står i.

Når jeg forsøker å analysere hvorfor det ble slik, ser jeg flere tilfeldige enn planmessige årsaker. Jeg var så heldig at pastorene inkluderte og engasjerte meg. Menigheter i Vestland lot meg teste forkynnerkallet i deres menigheter, jeg fikk arrangere leirer og tenke nytt om samarbeid i regionen. Og nasjonale ledere inkluderte meg på større arenaer, noe som var viktig for å få et nasjonalt nettverk.

Ledere som fortsatt er i tjeneste etter noen år, har mange av de samme erfaringene. Vi har vært heldige, tross den tilfeldige karakteren som lederutviklingen har hatt på veien til tjeneste. Men hva med alle dem som ikke hadde tilfeldighetene på sin side? Hva med dem som ikke får bekreftet sitt kall? Hva med dem som ikke blir relasjonelt inkludert i et fellesskap med likesinnede?

Vi er overbevist om at en plan for lederutvikling vil gjøre at vi kan få med oss enda flere til arbeid i menighet og misjon. Derfor har Lederrådet et overordnet mål om at «innen 2030 skal alle menigheter med økonomiske midler til ansettelser ha tilgang til kompetent personell.»

For å nå dette målet trenger vi at flere ulike aktører samhandler:

Ledere må fortsette å bevisst lete etter fremtidige ledere som er motivert til å gjøre menighet og misjon til sin tjeneste i livet. Det er bedre at vi rekrutterer for mange, enn for få. Med god avklaring og veiledning vil vi sikre oss de riktige lederne.

Menighetene må tilrettelegge for at de ansatte har gode vilkår for tjeneste. Mange menigheter har lyktes med å bli ryddige arbeidsgivere, og har fornøyde ansatte som konsentrerer seg om menighetens kjernevirksomhet i et sunt miljø.

Høyskolen, bibelskolene og folkehøyskolene må samhandle med menighetene, og tjene de behovene vi har for fremtidig personell. Blant de som går på disse skolene finner vi mange av fremtidens ledere.

Medarbeiderkollegiet må være relasjonelt knyttet sammen, og ha en felles visjon om å tjene eksisterende og kommende menigheter og misjonsfelt. Mer fellesskap og samhandling gir motivasjon og trivsel i tjeneste.

Vi satser på en planmessig lederutvikling, og er overbevist om at det vil besvare spørsmålet «hvor kommer fremtidens ledere fra.»

øystein gjerme,leder,forkynner,kall,erfaring,menighet,misjonsfelt,felleskap,utvikling