Foto: Adobe Stock
Leserbrev
Hvordan skal vi reagere på forfølgelse?
Del
Det var en del av apostelen Paulus’ kall å lide for Jesus.

Siden den kristne kirkes begynnelse har det vært forfølgelse. Hvert hundreår forteller om ulike grunner for forfølgelse på ulike steder på jorden. I vår tid er forfølgelsen mer global enn noen gang. Mange steder er den også mer intens. Åpne Dører og andre kristne trosfrihetsorganisasjoner rapporterer daglig om hendelser og trender. Noen steder er det myndighetene som forfølger de kristne, andre steder religiøse grupper, terrorgrupper, korrupte organisasjoner, landsbyer, klaner eller familien.

Hvordan skal vi som kristne reagere? For vi må reagere og respondere! I Åpne Dører ønsker vi å kombinere to sider: Vi reagerer, informerer og hjelper fordi det er vår medmenneskelige plikt. Og vi prøver å holde fram hva Bibelen lærer om forfølgelse for Jesu navns skyld.

Det synes så meningsløst at noen forfølges for sin tro, særlig når troen ikke påfører andre noe vondt. Når kristne likevel lider for sin tro, er det fordi noen opplever dem og deres tro provoserende og truende – av personlige, kulturelle, religiøse eller politiske grunner.

Som kristne mener vi at Jesus Kristus er fullkomment god, at det kristne budskapet er kjærlighet og barmhjertighet, konstruktivt og livgivende. Hvis det truer noe, må det være det destruktive og urettferdige. Vi har behov for å rope mot den urettferdige lidelsen og forfølgelsen kristne – og andre mennesker – utsettes for. Vi kan aldri bagatellisere lidelse eller fortie forfølgelse.

Men midt i dette gir Bibelen oss også et annet perspektiv. Peters første brev er skrevet til kristne som «har del i Kristi lidelser» (4,12ff) at de må ikke overraskes over «ildprøven» de må gjennom. Selv om de har det tungt i mange slags prøvelser, kan de juble (1,6). De blir baktalt og kalt onde mennesker (2,12), men de vet at dette er deres kall, for Kristus har gjennom sin lidelse gitt dem et eksempel (2,21f).

Lignende ord kan vi lese i alle skriftene i Det nye testamentet. Når Paulus oppsummerer sitt liv, skriver han at han skal ofres (2 Tim 4,6ff)! Paulus skulle lide martyrdøden, men han vet noe mer: Seierskransen ligger klar for ham. Seierskrans heter på gresk «stefanon», og det var den også kirkens første martyr fikk (Apg. 7). Da de første kristne opplevde forfølgelse, ba de en moden bønn om at Gud måtte holde øye med forfølgerne. De selv ønsket frimodighet til å fortsette med evangeliseringen (Apg 4,29). Apostlene ble fylt av enda større kraft og mot i forfølgelsene (Apg. 4).

Jesus forbannet ikke forfølgerne. Heller ikke de første kristne gjorde det. Stefanus ble fylt av Den hellige ånd, hadde fokus på Jesus og ba for dem som steinet ham (Apg 7,54ff).

Jesus fortalte disiplene at de som blir forfulgt for hans skyld, er salige (Matt 5,11ff). Da han hang på korset, ba han for forfølgerne: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør» (Luk 23,34), slik han hadde lært disiplene å gjøre (Matt 5,44f): «Elsk deres fiender, velsign dem som hater dere, og be for dem som mishandler og forfølger dere.» Og han føyer til: «Slik kan dere være barn av deres Far i himmelen.»

Det var en del av apostelen Paulus’ kall å lide for Jesus (Apg 9,16). Han skriver et underlig ord til menigheten i Kolosse (1,24): «Nå gleder jeg meg over mine lidelser for dere, og det som ennå mangler i Kristi lidelser, det utfyller jeg i min egen kropp.»

Paulus hadde lært at forfølgelse av Jesu venner egentlig var forfølgelse av Jesus selv (Apg 9,4). Ingen som forfølges fordi han er kristen, er glemt av Jesus.

Da Johannes var fange på Patmos for Jesu skyld, fikk han gjennom syner se Jesus i hans herlighet, høre lovsangen i himmelen, se martyrene og den seirende skaren for Guds trone og se den nye himmel og den nye jord. Forfølgelsen kunne ikke hindre Jesu nærvær.

Forfølgelse var ikke ukjent for de gudfryktige i Israel (Hebreerbrevet kap. 11). Men «Moses valgte heller å lide vondt sammen med Guds folk… Noen ble torturert og avslo å bli kjøpt fri, for de ville heller nå fram til en bedre oppstandelse.» Da David ble forfulgt av kong Saul, lovpriste han Gud med salmer som denne: «Herren er min hyrde» (Salme 23). Der David i mange salmer kjemper med følelsene og ytrer kraftige ord om forfølgerne, gjør han som Jesus og de første kristne: overlater dommen til Gud.

I Paulus’ brev til menigheten i Rom, der kristenforfølgeren Nero regjerte, skriver han hva kristne kan lære under forfølgelsen: «Vi er stolte over lidelsene. For vi vet at lidelsene gir utholdenhet, utholdenheten et prøvet sinn, og det prøvde sinn håp» (5,3f). Midt i lidelsen ser Paulus et veldig perspektiv: «Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød angst, forfølgelse… eller sverd? I alt dette vinner vi mer enn seier» (8,35ff). Forfølgelsen førte for den første kristne menigheten til nye seire og evangeliets videre utbredelse (Apg 4,29–35; 5,39–42; 8,1–4) Da Paulus satt i husarrest, ble det kjent for alle at det var for Jesu skyld (Filipperbrevet 1,12ff). Det førte til at hans kristne venner fikk større frimodighet!

World Watch List 2021. Når Åpne Dører om få dager presenterer World Watch List 2021 med grundig omtale av forfølgelsen av kristne i verden i dag, vil vi lese opprørende ting. Og vi har rett til å bli opprørt. Men lærdommene fra Bibelen forteller oss hvordan kirken først og fremst må reagere og respondere.

De første kristne ropte ikke på gjengjeldelse og straff for forfølgerne. De hadde ikke FN’s Menneskerettighetserklærings paragraf om trosfrihet å vise til. Den hjelper heller ikke så mye mot radikal hindufundamentalisme og islamistisk terror. Radikal islam avviser Menneskerettighetserklæringen som et vestlig judeokristent prosjekt. Den hjelper heller ikke mot geriljaer i Colombia, terrorregimet i Nord-Korea eller det paranoide regimet i Eritrea.

Men for oss som er deres søsken gjelder det å vite at vi er ett legeme: Når ett lem lider, lider de andre med (1 Kor 12). Deres smerte og nød er vår smerte og nød. «Husk på dem som sitter i fengsel, som om dere var lenket sammen med dem, og husk på dem som blir torturert som om det gjaldt deres egen kropp,» skriver Hebreerbrevets forfatter (13,3).

Så hvorfor presenterer Åpne Dører World Watch List? Vi ønsker å vekke oppmerksomhet rundt den urett som begås mot millioner av kristne søsken rundt om i verden. Og ikke ønsker vi å vekke hele den globale kristne kirke til omsorg, arbeid og bønn. Vi vil leve som vi er lenket sammen med dem.

forfølgese,åpne dører,paulus,world watch list,trosfrihetsorganisasjon,kristne