Guds løfter gir oss forventning, spenning og håp
Jesu gjenkomst skal ikke være lydløs.
Foto: Adobe Stock
Foto: Adobe Stock
Leserbrev
Del

For å få sammenhengen siterer vi fra 1Tess 4,14:

14 For så sant vi tror at Jesus døde og sto opp, så skal Gud ved Jesus også føre dem som er sovnet inn, sammen med ham.

15 For dette sier vi dere med et ord av Herren: Vi som lever og blir tilbake inntil Herren kommer, skal aldeles ikke komme i forveien for dem som er sovnet inn.

16 For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først stå opp.

17 Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren. 1 Tess 4,14-17

Disse versene er noen av de mest verdifulle løfter troens folk har – en fylde av forventning, spenning og håp. Ved Jesu gjenkomst fra himmelen skal det skje en forvandling med de troende som er blant annet beskrevet i Matt 24,30–31, 1 Kor 15,51–56, Fil 3,20 og 1 Joh 3,2.

Jesu gjenkomst skal ikke være lydløs, nei overengelens røst og Guds basun og bydende rop skal lyde. Et underfullt møte med Herren i skyen – og så skal vi alltid være med Herren.

Men hvor skal vi være med Herren? Da kan det være nyttig å se litt på ordet apantesis (substantiv) på grunnteksten som er oversatt med å møte (verb). Det er et ord som ble brukt blant annet når kongen kom til en by og ble møtt av byens ledelse som vendte tilbake og forkynte: «Kongen kommer». Apantesis er bare brukt to ganger ellers i NT som nevnt nedenfor:

14 Her fant vi brødre. De ba oss å bli sju dager hos dem, og så fortsatte vi til Roma. 15 Brødrene der hadde fått høre om oss, og møtte oss helt ute ved Forum Appii og Tres Tabernæ. Da Paulus så brødrene, takket han Gud og fattet mot. 16 Da vi nå var kommet til Roma, overga høvedsmannen fangene til høvdingen for livvakten. Apg 28,14-16

En stund etter at de hadde møtt hverandre, fortsatte reisen. Hvem fortsatte ferden videre og hvem snudde og ble med?

Paulus og Lukas med flere (vi) fortsatte ferden til Rom, mens brødrene som møtte oss snudde om.

5 Da det dro ut før brudgommen kom, slumret de alle inn og sov. 6 Men midt på natten lød det et rop: Se, brudgommen kommer! Gå ham i møte! Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen. Og de som var rede, gikk inn med ham til bryllupsfesten. Og døren ble stengt. Matt 25,5–6f

Tekstene i 1Tess 4,17 og Matt 25,5 er sammenfallende både i tid (framtid) og innhold. Brudgommen og Herren er samme person – nemlig Jesus Kristus og tekstene beskriver Jesu gjenkomst fra himmelen tilbake til jorden som blant annet er skrevet i Hebr 9,27–28.

Tidspunktet er begynnelsen på Herrens dag og det er «vi sammen med dem og de som var rede», som skal vende om og bli med Jesus til jorden til bryllupsfest! Og tenk – det skjer i nye herliggjorde legemer! Ja, vi venter på og lengter etter vår Herre Jesu Kristi gjenkomst!

De mest verdifulle løftene

Hva vil Jesus si oss med snart i disse følgende versene? Det er kun i denne boken, og ikke i evangeliene, at Jesus kommer med disse utsagnene: «Se, jeg kommer snart! Salig er den som holder fast på de profetiske ordene i denne boken.» Åp 22,7

«Se, jeg kommer snart, og min lønn er med meg, for å gi enhver igjen etter som hans gjerning er.» Åp 22,12

Men det har jo gått nær to tusen år siden dette ble sagt av Jesus – selv om Peter sier… For Herren er én dag som tusen år og tusen år som én dag… så har ikke det noe med snart å gjøre!

Derfor kan det være av interesse å sette fokus på det greske ordet «Tachu/takjy», som oftest er oversatt, fra grunnteksten, med snart. Ved det vil en kunne se hva Jesus egentlig vil si oss!

For «Tachu/takjy» har også flere betydninger (nyanser) som: hurtig, straks, brått og plutselig. I tillegg er det oversatt (NB1988/07) med «skynd deg/dere» i Matt 5,25 og Matt 28,7f. Og med «snart» i Mark 9,39. Videre med «i hast og fort opp» i henholdsvis Mark 16,8 og Joh 11,28f.

I Joh Åp er det alle fem gangene oversatt med «snart» i kap. 2,16, 3,11, 11,14, 22,7 og 22,12.

Betydningen av ordet «Tachu/takjy» viser oss for det første at det ikke er noe tidsrom mellom handlingen som er uttalt/profetert og når handlingen blir gjort/skjer, noe som er også vår forståelse av ordet. Dernest at det som hender, det hender brått og plutselig (se 1 Kor 15,51–56).

Eksempelvis i Matt 5,25, som er hentet fra Bergprekenen, er det ikke vesentlig når disse Jesu ord er nevnt, men hva du skal gjøre umiddelbart (skynd deg) overfor din motstander mens du er med ham.

Det samme er tilfellet ved graven i Matt 28,7 og Mark 16,8 med ordene «skynd dere» og «i hast».

Med hensyn til Mark 9,39 er det ikke avgjørende når Jesus gir sin befaling, men at Han viser til den frukten som følger av den kraftige gjerningen.

Men Jesus taler så konkret om sitt komme, at det bare er dag og time som er ukjent!

Må vi ikke ta Jesus bokstavelig når Han sier dette?

«Våk derfor! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer.» Matt 24,42.

«Vær derfor beredt, dere også! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker.» Matt 24,44.

Ordene er hentet fra Jesu endetidstale. Også Markus og Lukas har utdrag av den samme tale. Med andre ord er Jesu profetier her – måten en skal kjenne igjen endens tid på – ved de mange og ulike tegn Jesus minner oss om, umiddelbart før sin gjenkomst.

Blant annet kan nevnes at evangeliet skal forkynnes til et vitnesbyrd for alle folkeslag, som Jesu oppdrag var – og da skal enden komme! Med andre ord er hedningenes fylde da kommet inn og Jesus kommer igjen (Se Rom 11,25–29). Det aller siste tegnet Jesus viser til når trengselen er over, er det som skjer i himmelrommet – om mørket og alt naturlig lys blir borte (Se Matt 24,29–31 og Joel 3,3–4). Hva skjer så? Menneskesønnen kommer i sin makt og herlighet (se Joh Åp 19,11f).

Derfor, når Jesus taler om snart så det ikke i forhold til når Han talte det, men at hans gjenkomst var nær forestående (dag og time ukjent) i forhold til det Han talte om endetidstegnene! Med andre ord må snart forstås i forholdet mellom de siste endetidstegnene og Jesu gjenkomst.

Slik skal dere også, når dere ser alt dette (endetidstegnene), vite at han er nær og står for døren (se Matt 24,33).

Det tar ikke lang tid å gå gjennom døren!

For å få sammenhengen siterer vi fra vers 14:

« 14 For så sant vi tror at Jesus døde og sto opp, så skal Gud ved Jesus også føre dem som er sovnet inn, sammen med ham.

15 For dette sier vi dere med et ord av Herren: Vi som lever og blir tilbake inntil Herren kommer, skal aldeles ikke komme i forveien for dem som er sovnet inn.

16 For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først stå opp.

17 Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren.» 1Tess 4,14–17

Disse versene er noen av de mest verdifulle løfter troens folk har – en fylde av forventning, spenning og håp. Ved Jesu gjenkomst fra himmelen skal det skje en forvandling med de troende som er blant annet beskrevet i Matt 24,30–31, 1 Kor 15,51–56, Fil 3,20 og 1 Joh 3,2.

Jesu gjenkomst skal ikke være lydløs, nei overengelens røst og Guds basun og bydende rop skal lyde. Et underfullt møte med Herren i skyen – og så skal vi alltid være med Herren.

Men hvor skal vi være med Herren? Da kan det være nyttig å se litt på ordet apantesis (substantiv) på grunnteksten som er oversatt med å møte (verb). Det er et ord som ble brukt blant annet når kongen kom til en by og ble møtt av byens ledelse som vendte tilbake og forkynte: «Kongen kommer». Apantesis er bare brukt to ganger ellers i NT som nevnt nedenfor:

« 14 Her fant vi brødre. De ba oss å bli sju dager hos dem, og så fortsatte vi til Roma.

15 Brødrene der hadde fått høre om oss, og møtte oss helt ute ved Forum Appii og Tres Tabernæ. Da Paulus så brødrene, takket han Gud og fattet mot.

16 Da vi nå var kommet til Roma, overga høvedsmannen fangene til høvdingen for livvakten.» Apg 28,14–16

En stund etter at de hadde møtt hverandre, fortsatte reisen. Hvem fortsatte ferden videre og hvem snudde og ble med?

Paulus og Lukas m.fl. (vi) fortsatte ferden til Rom, mens brødrene som møtte oss snudde om.

« 5 Da det dro ut før brudgommen kom, slumret de alle inn og sov.

6 Men midt på natten lød det et rop: Se, brudgommen kommer! Gå ham i møte! Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen. Og de som var rede, gikk inn med ham til bryllupsfesten. Og døren ble stengt.» Matt 25,5–6f

Tekstene i 1 Tess 4,17 og Matt 25,5 er sammenfallende både i tid (framtid) og innhold. Brudgommen og Herren er samme person – nemlig Jesus Kristus og tekstene beskriver Jesu gjenkomst fra himmelen tilbake til jorden som blant annet er skrevet i Hebr 9,27–28.

Tidspunktet er begynnelsen på Herrens dag og det er «vi sammen med dem og de som var rede», som skal vende om og bli med Jesus til jorden til bryllupsfest! Og tenk – det skjer i nye herliggjorde legemer! Ja, vi venter på og lengter etter vår Herre Jesu Kristi gjenkomst!

gud,jesus,jesu gjenkomst,herren,bibel,endetidstegn,himmelen