Sannheten om å leve hellig
Når Gud ser på oss, ser han ikke deg eller meg, men Jesus.
Foto: Adobe Stock
Foto: Adobe Stock
Leserbrev
Del

Etter mitt første innlegg om Livet I Kristus, opplever jeg det som nødvendig å komme med noe som jeg håper vil bli en oppklaring på et viktig punkt, slik overskriften antyder.

Apostelen Paulus, som målbærer innholdet i overskriften, begynner med å forsvare, og forklare situasjonen vi lever i etter at vi har tatt imot troen og er døpt til Kristus. I Romerbrevets kapitel 6, skriver han følgende etter at han tilsynelatende er blitt anklaget for å mene at det bare var å synde i vei, for når vi synder blir nåden større:

«Skal vi fortsette å synde, for at nåden kan bli større? Langt i fra! Vi som er døde fra Synden (her snakker ikke Paulus om å gjøre syndige handlinger, men Synden som natur. Min anmerkning), hvordan kan vi ennå leve i den? Vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus, ble døpt til hans død? Vi ble altså begravet med Ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderens herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv. For er vi forenet med Ham ved en død som er lik Hans død, så skal vi bli det ved en oppstandelse som er lik Hans oppstandelse. Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med Ham for at syndelegemet skulle bli tilintetgjort, så vi ikke lenger skulle være slaver under synden. For den som er død, er rettferdiggjort fra Synden».

Videre sier Paulus at når vi (ved dåpen til Kristus) er døde fra Synden (altså adskilt fra Syndens natur) skal vi regne oss (se på oss selv) som døde for Synden, men levende for Gud I Kristus Jesus.

På samme måte som Noa og hans familie ble frelst ved å bli skilt fra den gamle verden ved vannet, blir vi skilt fra (død fra, frelst fra) det gamle livet ved dåpen. 1.Pet.3. Det gamle livet dør ikke i samme forstand som vi tenker når vi dør og begraves, men vi blir skilt fra det gamle livet ved å korsfeste det ved vår omvendelse til tro, og begrave det i dåpen.

I Galaterbrevet, det tredje kapitelet sier Paulus at «så mange av oss som er døpt til Kristus har ikledd oss Kristus». Altså blir vi plassert inn i Kristus ved denne dåpen. Her sier han også at i Kristus er vi alle Guds barn ved troen.

I Romerbrevet kapitel åtte, starter Paulus med å slå fast at «det er ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus». Årsaken til dette er at «Livets Ånds Lov har I Kristus Jesus frigjort meg fra Synden og Dødens Lov»!

For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet (vår menneskelighet og dermed svakhet), det gjorde Gud i det Han sendt Jesus, i syndig kjøds lignelse, Halleluja!

Nøkkelbegrepet her er «I Kristus». Å forstå dette er avgjørende for vår forståelse av hvem vi er som Guds barn og borgere av himmelens rike!

Vi er gjenfødt, eller født på nytt til et levende håp, ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde. 1 Pet 1,3.

I 2 Korinterbrev 5,17 skriver Paulus følgende: «Derfor, dersom noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt»!

Det som også er veldig viktig forstå, er at dette ikke handler om å klare å leve «hellig». Dette handler om å forstå at «jeg er i Kristus» når jeg har omvendt meg, tatt imot troen og har latt meg døpe, og dermed fått en nye ånd (natur) og Den hellige ånd i mitt indre. Fokuset blir da ikke på meg, men på Jesus. Når Gud ser på meg, ser han ikke meg, men Jesus, fordi jeg er i Ham. Han er rettferdig! Jeg har fått Guds rettferdighet i Kristus Jesus. Fil 3,9.

Ifølge 1 Joh 3 sier apostelen at den nye naturen ikke kan synde! (leve i Synd)

Jeg håper dette har gjort saken litt klarere for deg, og at det er en oppmuntring. Jeg ønsker deg Guds rike velsignelse!

romerbrevet,paulus,korinterbrevet,jesu kristi,galaterbrevet,synd,fordømmelse,rettferdighet,den hellige ånd