Ole Petter Erlandsen: «Det er
...
Ole Petter Erlandsen: «Det er én som ikke vil at forfølgelsen skal bli kjent.» Foto: Adobe Stock
Meninger
Derfor hører vi lite om forfølgelse av kristne
Del
Det finnes både økonomiske, historiske og åndelige forklaringer.

Er kristne mer forfulgt enn andre grupper, og har kristne flyktninger et særlig beskyttelsesbehov? Dette kom til å bli et av de mest brennbare spørsmålene i forbindelse med årets statsbudsjett. Og svaret ligger bare noen tastetrykk unna.

For oss som jobber med forfulgte kristne, og som i disse dager legger siste hånd på arbeidet med World Watch List 2021, er det rart at spørsmålet blir reist. For har vi ikke fortalt og rapportert, bevisstgjort og deltatt i debatter i åresvis? Forteller ikke World Watch List, som er offentlig tilgjengelig, at mange kristne har flyktet fra Midtøsten, at konvertitter blir drept i mange land og at 260 millioner kristne verden over utsettes for svært høy eller ekstrem grad av forfølgelse? Har vi ikke informert godt nok? Eller er dette en del av den store tausheten som forfølgelse av kristne har blitt møtt med?

FAKTA

Kort sagt

Den glemte uretten

Forfølgelse av kristne er på mange måter den glemte og underrapporterte uretten, og den har vært det lenge. I hele etterkrigstiden ble kommunistenes forfølgelse av kristne i den kommunistiske delen av verden fortiet, møtt med skepsis og bortforklart. Varslere som Broder Andreas og Richard Wurmbrand ble hysjet på og mistenkeliggjort – både av myndigheter og av kirker som ønsket å stå på god fot med de regimetro kirkene i øst. Da jernteppet falt, kom de ufattelige historiene om de kristnes vanskelige kår fram i lyset – i all sin gru. Forholdene for de kristne var ikke bedre enn varslerne hadde sagt, de var betydelig verre.

Så skulle man tro man hadde lært – men nei

I 2002 ble forfølgelse av kristne kåret til «den mest underrapporterte nyheten siste år» av bladet World Net Daily. I 2007 ble forfølgelse av kristne i muslimske land, av Fritt Ord og fagbladet Journalisten, kåret til en av fem vinnere i kåringen om «saken mediene glemte». Dette var, vel å merke, før den arabiske våren, før krigen i Syria og før IS’ fordrivelse og massakrering av kristne og jesidier i Irak. Og i 2019 påpeker den britiske utenriksministeren, Jeremy Hunt, det paradoksale i at selv om «man tror at kristne er rammet i omtrent 80 prosent av all religiøs diskriminering og forfølgelse», så er det ofte denne gruppen som har fått minst oppmerksomhet.

Hvorfor blir store nyheter glemt?

Bladet Journalisten pekte på manglende ressurser, manglende fagkunnskaper, krisetrøtt-

het, flokkmentalitet og fokus på stoff som selger. Sagt på en annen måte – bompenger og kjendisers skilsmisser er både lettere, tryggere og mer lønnsomt å skrive om enn om kristne som blir forfulgt. Britiske myndigheter peker på «postkolonial skyldfølelse», det at vi prøver å forstå aggresjonen mot kristne som en «hevn» for vestlig kolonial undertrykkelse, og derfor «forstår» undertrykkerne – på tross av at den kristne kirke mange steder har en langt eldre historie enn den har i Europa. Og de peker på en misforstått politisk korrekthet, hvor man i vår tid er tilbakeholden med å snakke om tro.

Den åndelige forklaringen

Disse forklaringene har helt sikkert noe for seg. Men det finnes også en dypere, åndelig forklaring vi ikke må glemme: Det er én som ikke vil at forfølgelsen skal bli kjent. Den onde, som ifølge apostelen Peter «går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke» (1 pet 5,8), vil helst jakte i fred. Ondskap trives i mørket – og nettopp derfor er det så viktig å sette et kraftig søkelys på hvilket press og hvilke lidelser våre kristne søsken i andre deler av verden lever under.

Vi kommer aldri til å tie stille

Den 13. januar kommer årets utgave av World Watch List. Jeg er spent på om de alvorlige faktaene og enkelthistoriene rapporten forteller om kommer til å drukne i medieflommen, nok en gang, eller om saken etterhvert får den plassen den fortjener – på avisenes førstesider. «For truede minoriteter er offentlig omtale og oppmerksomhet i mange tilfeller den beste beskyttelse de kan få», skrev Fritt ord og fagbladet Journalisten. Det tror jeg faktisk på. Selv om jeg enda mer tror på verdien av å løfte våre forfulgte brødre og søstre opp til Gud i bønn. Også i 2021.

ole petter erlandsen,forfølgelse,kristne,flyktninger,beskyttelsesbehov,world watch list,2021,richard wurmbrand,broder andreas