Fellesskapets favn
Et sunt menighetsmiljø kan redde troen til mange.
Ny leder: Øystein Gjerme er den nye lederen for Pinsebevegelsen i Norge. Han holder åpningstalen på Led 20-konferansen. Bildet tatt under Salt-konferansen i 2016. Foto: Ole Stian Jorgensen
Ny leder: Øystein Gjerme er de
...
Ny leder: Øystein Gjerme er den nye lederen for Pinsebevegelsen i Norge. Han holder åpningstalen på Led 20-konferansen. Bildet tatt under Salt-konferansen i 2016. Foto: Ole Stian Jorgensen
Kommentar
Del

En barnevelsignelse er høytid både for den enkelte familie og menighetsfamilien. Vi ber for barnet og for familien. Og så minner vi menigheten på deres rolle: «La oss være et godt kristent fellesskap som barnet kan få vokse opp i og bli kjent med Jesus.» For troen «gripes» i fellesskapet.

Et kjennetegn på vekkelse, er at nye slekter og familier kommer til tro. Mange har samme etternavn i visse menighetsmiljøer, og det er noe fint med det. Man har lyktes med å gi videre troen til barna, og deres barn igjen. Men det lykkes ikke alltid. I jobbsammenheng traff min kone oldebarnet til en profilert lederskikkelse i norsk frikirkelighet. Oldebarnet hadde ingen tro, og ingen relasjon til menighet.

En av hovedårsakene til at mange mister troen og slutter som menighetsaktive, har sammenheng med helsen til menighetsmiljøet. En menighetskultur kan enkelt forklares gjennom at den består av tre deler. Under setter jeg ord på disse delene ved tre spørsmål:

For det første:

«Hva er viktig for oss?» I hele vår historie har pinsebevegelsen vært opptatt av barn og ungdom, og at de skal vokse opp i troen på Jesus. Blant alt som er viktig, så trenger vi alle å reflektere over dette spørsmålet.

For det andre:

«Hvordan snakker vi om troen?» Pinsekristendommen er en fortellende tro. Vi er glad i forkynnelse og vitnesbyrd, fordi vi vet at det gir godt vekstgrunnlag for troen. Det er slik vi gir den videre. Akkurat på dette punktet kan vi lett avsløres. Sørger vi for at det som er viktigst får taletiden - både på plattformen og under kirkekaffen?

For det tredje:

«Hvordan oppfører vi oss?» Vår atferd er et direkte resultat av våre dypeste verdier, og hva vi velger å snakke om. Pinsekristendommen handler om praksis. At vi faktisk gjør det vi snakker om, at vi utøver vår tro. Gjør vi det vi sier?

For at en menighetskultur skal være hel og sunn, så må det være samsvar mellom verdier, språk og atferd. Kjære menighet, la oss være et kristent fellesskap hvor barnet kan vokse opp å bli kjent med Jesus!

barnevelsignelse,øystein gjerme,menighet,familien,pinsekristendom,fellesskap,barn,relasjon