Espen Andreas Hasle er politik
...
Espen Andreas Hasle er politiker (KrF), prest og medlem i Presteforeningen. Foto: Silje Rognsvåg
Debatt
Et politisk og teologisk forsvar for retten til å streike
Del
Det er brudd i lønnsforhandlingene mellom Presteforeningen og ni andre fagforeninger som organiserer ansatte i Den norske kirke. Kan prester streike? Hva skjedde med «gi som gave det dere fikk som gave?»

Jeg er politiker, tidligere tillitsvalgt og fremdeles medlem i Presteforeningen og et troende menneske. Her vil en rekke perspektiver sammenfalle, både teologiske synspunkter og politiske perspektiver på samfunn og rettferdighet. Et grunnleggende spørsmål vil være: Er en organisering av samfunnet med penger og økonomi godt?

I skriftet «Om handel og åger» (1524) tar Martin Luther et kraftig oppgjør med grådighet og uredelig handelsvirksomhet. Jeg har skrevet om dette i Dagen tidligere. Luther konkluderer med at det er nødvendig med strukturer, handel og systemer, om ikke annet for å kvele grådigheten og synden.

En annen teologisk vinkling er å spørre hvem som er de fattige og marginaliserte? Da vil svaret fort bli at det å ta opp kampen for gudsriket, også er en økonomisk og politisk kamp. Da blir fordeling av goder også en del av teologiens mål. Det ligner mer på Luther enn man skulle tro ved første øyekast.

Han tar også tydelig de svakestes parti, og holder slett ikke tilbake for å omsette sine meninger i politisk forsvar for de som har minst og er undertrykt.

Hva betyr dette i praktisk arbeidslivspolitikk i dag? Treparts-samarbeidet har de siste 100 årene hvilt på høy organisasjonsgrad som forutsetning. Det har over tid vist seg å være en svært bærekraftig måte å organisere samfunnet på, og en viktig årsak til at Norge er et land med relativt sett små forskjeller.

Et organisert arbeidsliv, med god samhandling mellom arbeidsgiver og arbeidstager er et gode, både samfunnsmessig og teologisk.

De siste årene har vi sett nye allianser mellom kristne organisasjoner som Frelsesarmeen og Hope for Justice og fagbevegelsen i kampen mot arbeidskriminalitet og moderne slaveri. Et kjennetegn ved de aller fleste sakene som avdekkes innenfor dette området er at de ikke forholder seg til det organiserte arbeidslivets spilleregler (og ofte ikke andre lover og regler heller).

Solidaritet og alle menneskers ukrenkelige verdi forener arbeiderbevegelsen og kristne organisasjoner i denne kampen.

Når fagforeninger og et organisert arbeidsliv er viktig i samfunnet er det neste spørsmålet om kirka skal være unntatt dette? Her finnes det opplagt noen gode argumenter. Dagens leder 15.12 argumenterer for omdømmet, andre har argumentert for at det er problematisk å avstå fra å formidle evangeliet på grunn av lønn. «Gi som gave det dere fikk som gave.» sier Jesus til disiplene i Matteus 10.

Etter mitt syn blir dette en for snever tolkning av hva evangeliet er. Hvis vi ser på hele det bibelske vitnesbyrd er det ingen tvil om at kampen mot undertrykkelse og for rettferdighet også er en viktig del av Guds kamp i verden.

Ordene til Jesaja er like viktige i dag: «Nei, dette er fasten jeg har valgt: å løse urettferdige lenker, sprenge båndene i åket, sette undertrykte fri og bryte hvert åk i stykker» (Jes 58,10).

I dette perspektivet blir det å delta i de organiserte prosessene for arbeidslivet i landet vårt ikke bare noe kirken kan vurdere, men noe kirken bør og skal, som en del av sitt oppdrag. Disse ordningene er, når det fungerer etter hensikten, med på å realisere rettferdighet og hensynet til hvert enkelt menneskes verdi. Fagforeninger er viktig, også for kirka og i kirka.

Men hva med streik? Kan det være nødvendig? Fram til 2012 hadde Presteforeningen reservert seg selv mot å streike. Man lente seg på andre, større organisasjoner i staten, og dro sånn sett nytte av «streikevåpenet» selv om man ikke ville være med på det selv. Streik innenfor rammene av norsk lov og avtalene mellom partene er et legitimt og akseptert virkemiddel i en konflikt mellom arbeidsgiver og arbeidstagere.

Et naturlig motspørsmål er om prester i Den norske kirke er «undertrykte» eller «marginaliserte»? Burde prestenes fagforening kjempe for høyere lønn? Prestene er ikke (med mulige unntak) undertrykte. Men likevel skal kampen kjempes. På samme måte som en forsvarer i en rettssak har en bestemt rolle å spille – å gjøre alt han eller hun kan for å gi den tiltalte det beste forsvar, slik har også fagforeningene en rolle i forhandlingene.

Deres jobb er å gjøre alt de kan for å sikre arbeidstakerne best mulig betingelser. Og i dette inngår også muligheten for streik. Det er, og bør være absolutt siste utvei, men er like fullt en del av verktøykassa. Hvis vi ikke lar fagforeningen være fagforening undergraver vi systemet de er en del av.

Streik kan være en del av tjenesten for evangeliet. Å argumentere for at prester ikke kan streike av hensyn til evangeliet blir for smalt. Både som borgere og troende har vi et ansvar for å bygge et godt og rettferdig samfunn. Høy organisasjonsgrad og et godt regulert arbeidsliv har vært og vil etter all sannsynlighet være et viktig fundament for det også i framtida.

Jeg har i dette ikke tatt stilling til den konkrete konflikten Den norske kirke står i nå. Som politiker er ikke det min rolle. Jeg håper selvsagt de raskt finner tilbake til forhandlingsbordet og at det der kan landes en god og tjenlig løsning. Men det må bli opp til partene.

paywall
paywall
den norske kirke,prest,presteforeningen,streik,prestestreik