«Jeg er skeptisk til ideen om
...
«Jeg er skeptisk til ideen om å lage en syntese, og fullkommen harmoni, mellom kristen skapertro og moderne vitenskap. Det går an å stole på Bibelen og samtidig forholde seg avslappet til hva oppdatert naturvitenskap sier om jordens alder, om Big Bang og om livets utvikling,» skriver Espen Ottosen. Foto: Illustrasjon: Adobe Stock
Debatt
For skråsikkert om skapelsen
Del
Det er slett ikke opplagt at de seks skapelsesdagene i 1. Mosebok skal forstås som ordinære dager av 24 timer. Derfor anbefaler jeg mer presisjon og mindre skråsikkerhet fra Andreas Årikstad.

La meg starte med å fastslå at jeg tror at Bibelen er sann og at Gud har skapt himmel og jord. Slik sett ønsker jeg å stå sammen med Andreas Årikstad.

Likevel blir det tydelig ut fra Dagen 16/9 at Årikstad ikke ønsker enhet og fellesskap. For han argumenterer som om eneste mulighet for bibeltro kristne er troen på at verden ble skapt på seks ordinære dager. Alternativet er nemlig å akseptere «en ateistisk fundert ideologi om evolusjon og utvikling i millioner av år».

Med en slik retorikk står Årikstad i fare for å presentere en konspirasjonsteori. For det er rett og slett ikke sant at evolusjonslæren er basert på en ateistisk ideologi. Det ligger heller ikke noe ateistisk i ideen om at jordkloden vår er mer enn 6000 år.

Frem til starten av 1800-tallet var det vanlig å mene at jorden bare var noen tusen år gammel. Nye tanker kom ikke fra biologer – og slett ikke Charles Darwin.

Derimot mente den britiske presten, geologen og paleontologen William Buckland, før evolusjonslæren ble presentert, at jorden ikke kunne være bare 6000 år gammel. Geologene som endret syn på jordklodens alder var stort sett kristne, og det var fakta ikke ateistisk ideologi som ledet til en ny forståelse.

Dessverre er det mange – både kristne og ateister – som mener at evolusjonslæren er et alternativ til læren om at Gud har skapt himmel og jord. Prinsipielt er det imidlertid uproblematisk å mene at Gud benyttet evolusjonære mekanismer for å skape vår fantastiske verden.

I dag bruker jo Gud helt alminnelige biologiske prosesser for å skape nye mennesker i sitt bilde. Men jeg har intet behov for å omfavne evolusjonslæren. «Den som gifter seg med tidsånden, blir tidlig enkemann» sa Søren Kierkegaard.

Jeg forkynner at Gud er god, at han skapte en verden der alt var «svært godt» (1. Mos 1,31), men at synden så kom inn i verden (1 Mos 3). Årikstad påstår i Vårt Land 6/9 at en aksept for evolusjonslæren innebærer å «hevde at Gud skapte gjennom millioner av år med lidelse og død».

Hans forutsetning er at kristne som ikke bastant avviser evolusjonslæren, vil bruke evolusjonslæren til å lage teologi. Men hvorfor det?

Jeg er skeptisk til ideen om å lage en syntese, og fullkommen harmoni, mellom kristen skapertro og moderne vitenskap. Det går an å stole på Bibelen og samtidig forholde seg avslappet til hva oppdatert naturvitenskap sier om jordens alder, om Big Bang og om livets utvikling.

Vi er ikke tvunget til, slik Årikstad forutsetter, å enten avvise all kunnskap som kanskje truer troen eller bruke slik kunnskap for å korrigere troen.

Det betyr ikke at jeg bagatelliserer eller avviser at det iblant kan se ut som Bibelens budskap kolliderer med det evolusjonslæren hevder. Men jeg ønsker å møte disse utfordringene med lave skuldre og være åpen for at både min egen bibeltolkning og dagens forståelse av naturvitenskap kan være feilaktig.

I sin bok argumenterer ikke Årikstad bare ut fra Bibelen. Han bruker også vitenskapelige argumenter mot evolusjonslæren. Det er en risikosport for teologer.

Jeg har sjekket kildene og henvisningene i Årikstads ulike bøker. Faktum er at han rett og slett ikke forholder seg til litteratur fra anerkjente eksperter på biologi, geologi eller astrofysikk. Det eneste han viser til er andre ung-jord-kreasjonister mener. Slikt inngir ikke tillit.

I sin artikkel spør Årikstad retorisk om det ikke er «for mye forlangt at ungdom skal tro at jorden ble skapt på seks dager, også selv om Guds ord sier det?» Spørsmålet vitner om en skråsikker tro på egen bibeltolkning. Selvsagt skal ikke ungdom forholde seg avslappet til hva Guds ord sier. Men de bør være mer nysgjerrig på tekstenes budskap enn Årikstad fremstår.

Det er nemlig ikke opplagt at Gud skapte verden på seks vanlige dager. Tvert imot har kirkefedre og teologer, også lenge før evolusjonslæren fantes, hevdet at skapelsesdagene ikke burde sees på som ordinære dager.

Det vrimler faktisk av dyktige, bibeltro teologer som har presentert solid argumentasjon for at de første kapitlene i 1. Mosebok ikke bør leses bokstavelig – rett og slett fordi tekstene da ikke gir god mening.

Et eksempel er Guds advarsel til Adam i 1. Mos 2,17 om kunnskapens tre: «For den dagen du spiser av det, skal du dø.» Skal denne teksten leses så bokstavelig som Årikstad legger opp til, må vi mene at Gud løy siden Adam først døde mange år senere.

For mer enn 40 år siden vedtok flere hundre konservative teologer dokumentet «Chicago Statement on Biblical Inerrancy». Disse hevdet at Bibelen var helt uten feil. Til tross for at det er umulig å hevde at vi står overfor en bibelkritisk eller liberal teologi, åpner erklæringen for ulike forståelser av jordens alder.

Ifølge teologen og apologeten Norman Geisler trodde de fleste av underskriverne på en gammel jord. Derfor hadde det vært fint om Årikstad sluttet å påstå at hans egen bibeltolkning er innlysende sann.

paywall
paywall
espen ottosen,ung jord-kreasjonisme,skapelsen,kreasjonisme,andreas årikstad