SAVNER EKTHET: En opplevelse a
...
SAVNER EKTHET: En opplevelse av at det som skjer i menigheten ikke var autentisk er en av opplevelsene som informanter forteller om i Harald Hovlands mastergradsoppgave.
 Foto: Even Kleppa
Nysgjerrig på kristne som forlater kirken
Del
Fem unge voksne som bekjenner kristen tro, har fortalt masterstudent Harald Hovland hvorfor de forsvant fra fellesskapet.

De siste årene har Harald Hovland vært leder for en menighetsplanting på Tøyen i Oslo i regi av Norsk Luthersk Misjonssamband. NLM Vitalkirken er plantet ut fra Misjonssalen i hovedstaden.

– Jeg har vært kristen hele livet og vært med i forskjellige kristne fellesskap. Der har jeg erfart at mange mennesker etter hvert faller ut, sier Hovland til Dagen.

Når han kjenner et sterkt engasjement for misjon i Norge, ser han dette som et stort tankekors.

– Hva er poenget hvis man bare er aktiv i menigheten i noen år? Vi ønsker å bygge menigheter som kan bevare, utruste og ansvarliggjøre mennesker, sier han.

Inspriasjon fra USA

Det var forskningen til Barna Group i USA om unge som glir bort fra enten troen eller kristne fellesskap, som stimulerte interessen hans for å ta fatt på akkurat denne tematikken. I vår fullførte han masteroppgaven om temaet på Fjellhaug Internasjonale Høgskole.

Arbeidet baserer seg på samtaler med fem mennesker i alderen 27 til 32 år. De kommer fra forskjellige steder i Norge der de har bodd hele livet. De har vokst opp i kristne hjem, vært aktive i lutherske menigheter og pinsemenigheter, vært på leirer og på andre måter vært involvert i kristen virksomhet.

– Manipulerende gudstjenester

– Hva oppfatter du som mest interessant i det de forteller?

– Et hovedfunn er at samtlige informanter opplevde en mangel på autentisitet, sier Hovland.

Han understreker at de uttrykte dette på litt forskjellige måter. Flere av dem stilte spørsmål ved motivene til andre kristne - om de bare ønsket flere med i menigheten for at den skulle være større. De var også kritiske til lederskapet og andre i synlige roller, for eksempel som forkynnere eller forsangere. Var de mer interessert i å promotere seg selv enn av å nå mennesker med evangeliet om Jesus?

– En stilte også spørsmål ved gudstjenesteformen. Han mente den var bygd opp på en måte som gjorde at han opplevde seg utsatt for manipulasjon, sier Hovland.

Selv spør han seg om noen menigheter blir for homogene sosialt og smale spirituelt for noen av informantene.

– Jeg spør meg om noen av dem kanskje går i feil menighet.

Gradvis avskjed

Samtidig ser han et trekk hos informantene som han mener er felles for mange vestlige mennesker i vår tid.

– Flere lever i en spenning mellom en kristen virkelighetsforståelse som står i motsetning til utbredt tankegods som sier at det største godet er individets selvutfoldelse, påpeker han.

– Har de trukket seg gradvis ut, eller har det vært et klart brudd?

– Det er definitivt gradvis. Ingen hadde noen stor konflikt med det kristne fellesskapet, sier han.

Hovland synes det er tankevekkende at flere av dem opplever at det kristne fellesskapet er preget av vennegjenger som virker lite inkluderende.

– Har vi skapt fellesskap som man må komme til sammen med venner for å bli en del av, undres han.

Feil motivasjon?

Flere av informantene opplever også at mye av det som skjer i menighetene, er basert på aktiviteter.

– De har også tanker om kristen tjeneste som gir inntrykk av at denne først og fremst skal være noe for den som har tjenesten. Da blir du kjent med folk og får eierskap til fellesskapet, sier han.

På denne måten mener han det er fare for at man knytter identiteten sin for mye til en rolle og ikke til å tilhøre fellesskapet av det Bibelen kaller Jesu kropp. Hovland mener kristne ledere bør spørre seg hvordan de snakker om å ha en tjeneste.

– Ramses alle fordelene for den enkelte opp som et salgstriks for å få folk med? Eller klarer vi å undervise om hvorfor man skal tjene fellesskapet man er en del av, spør han.

Sterk gjenkjennelse

I annen forskning på hvilke mennesker som blir værende i kristne menigheter, er et av funnene at kristne med sterk kunnskap om den kristne tro er mer tilbøyelige til dette. Dette kalles gjerne teorien om doktrine. Ut fra arbeidet med oppgaven spør Hovland seg om forkynnelsen og veiledningen om tro og tjeneste lodder dypt nok.

– Har vi glemt å forkynne om hensikten med det kristne fellesskapet? Her tror jeg kanskje noen har forsømt seg, sier han.

– Tror du respondentene dine er typiske for denne gruppen kristne?

– Ja, jeg tror mange vil nikke gjenkjennende til svarene de har gitt. Det er ikke én hovedårsak til at mennesker forlater menigheter, men det er et viktig spørsmål å arbeide med. Det er også viktig å snakke med folk som gjør dette, om hva som er grunnene.

Tettere fellesskap

Selv er Hovland blitt enda mer overbevist om betydningen av mindre og nære fellesskap. Han mener disse kan bidra til at menigheten blir en integrert del av livet og ikke et sett aktiviteter.

– Jeg tror det vil føre til større ansvarliggjøring av den enkelte. Samtidig kan sterkere relasjoner bygges. Man kan bli formant i kjærlighet av gode venner og vokse i troen gjennom undervisning og forkynnelse. Og man kan få brukt nådegaver som ikke nødvendigvis er knyttet til bestemte oppgaver. I Bibelen er det knyttet løfter til at alle kristne får den plassen de skal ha i fellesskapet, sier han.

paywall
paywall
avkristning,evangelisering,forkynnelse,forsamling,harald hovland,ledelse,menighet,misjon,norsk luthersk misjonssamband,oslo,sekularisering