MASSEBEGRAVELSE: Kristne innby
...
MASSEBEGRAVELSE: Kristne innbyggere demonstrerer mot angrepene fra fulaninomader, under en massebegravelse i byen Makurdi i Nigeria. Foto: AP Photo / NTB scanpix
debatt
Jihad mot kristne i Nigeria
Del
Det er trist å registrere at flere andre land i regionen følger etter.

Dagen referer i en artikkel 20. juli til en rapport fra den britiske parlamentarikergruppen «All Party-Parliamentary Group for International Freedom of Religion or Belief» om situasjonen for kristne i de nordlige og midtre delene av Nigeria.

Gruppen understreker at den utbredte og voksende forfølgelsen bør være en topprioritet for Storbritannia.

Dette er et prisverdig initiativ. Kristne i Nigeria opplever at regimet ikke gjør det det bør, neglisjerer problemet eller endog støtter jihad mot kristne. Nabolandet Tsjad anklaget Nigerias regjering våren 2020 for ikke å gjøre det den bør for å stanse Boko Haram. Den radikale islamistgruppen er en trussel ikke bare i Nigeria, men også i nabolandene Tsjad, Kamerun og Niger.

Boko Haram begynte som en bevegelse mot korrupsjon, har endt opp som en av verdens mest voldelige jihadistgrupper. Men den mest dødelige islamske gruppen i Nigeria de siste årene har vært fulaninomader.

Offisielt heter det at når fulaninomadene begår vold mot kristne fastboende (ofte bønder), er det en kamp om land. Å kalle de kristne «settlere», slik rapporten gjør, eller «nybyggere» er misvisende.

De har eid jorden i mange generasjoner. Kirken i Nigeria beskriver det som jihad mot den kristne befolkningen, ved siden av det sosioøkonomiske aspektet. Organisasjonen Jubilee Campaign beskrev det tidligere i år som etnisk rensing, om ikke folkemord.

Åpne Dører forteller om ekstremt voldelige angrep mot kristne. Kristne landsbyer angripes jevnlig, hjemmene brennes, kirkene ødelegges og mange forsvarsløse kristne drepes.

Rapportene fra Åpne Dører forteller at terroren ikke bare kommer fra Boko Haram, men i enda større grad utøves av fulaninomader i landets «midtbelte». I tillegg er det politisk jihad i Nigerias 12 nordlige delstater som styres etter sharia.

De kristne har dhimmistatus og blir marginalisert. Det foreligger rapporter om tvangskonvertering av kristne jenter utført av offentlige tjenestemenn. Konvertitter fra islam til kristen tro må ofte flykte.

Ifølge World Watch List fra Åpne Dører er antall drepte kristne og andre voldshandlinger mot kristne i Nigeria langt høyere enn i noe annet land i verden.

Det er ikke bare Åpne Dører som rapporter om dette. Hver eneste dag mottar jeg akademiske artikler fra og nyhetsartikler fra The New Humanitarian. Det kenyanskbaserte East African Center for Law and Justice (EACLJ) har skrevet omfattende artikler om jihad mot kristne i Nigeria. Det samme gjelder flere kristne trosfrihetsorganisasjoner.

Nettsidene til flere kirkesamfunn i Nigeria, blant annet den katolske kirke, Evangelical Church Winning All (ECWA) og Christian Association of Nigeria (CAN) forteller om fortvilelsen blant de kristne.

Men islamsk jihad mot kristne gjelder ikke bare Nigeria i Sub-Sahara/Sahel. I Burkina Faso begynte en muslimsk predikant fra fulanifolket i 2016 å rette sterke angrep mot uretten i landet.

Han fikk en stor tilhengerskare, og da det utviklet seg til vold og terror, var det straks mange unge som sluttet seg til. Det sufimuslimske flertallet har levd i fred med kristne og animister i lang tid, men i løpet av et par år er denne idyllen forvandlet til kaos og intern flukt av enorme dimensjoner.

Den sentralafrikanske republikk har i flere år vært rammet av opprør og terror. Det begynte med den islamske Seleka-bevegelsen. Fra nordøst beveget den seg sørover mot hovedstaden Bangui. Underveis terroriserte den befolkningen.

Volden var ubeskrivelig. Animister og delvis kristne organiserte seg i en motstandsbevegelse, anti-Balaka. For få dager siden (juli 2020) ble det meldt om en strøm av jihadistiske fremmedkrigere på vei inn i landet i forbindelse med forestående valg.

Radikale islamske ledere oppfordrer til jihad for å ære Allah og utbre islam, «dawah», og det er betydelig rekruttering til radikale grupper. En av de mange nye terrorgruppene i Burkina Faso kaller seg «Ansar ul islam» - «venner av islam».

I perioden etter 2001 skjedde de fleste terrorangrep i Indonesia og andre asiatiske land. Det var få i Afrika. Beveger en seg ti år fram i tid, er det Midtøsten og Egypt som dominerer, men en ser også en økning i Afrika sør for Sahara.

De siste årene er imidlertid bildet et helt annet. Antall store og små terrorangrep er mye høyere i Nigeria enn i noe annet land.

Det er trist å registrere at flere andre land i regionen følger etter. Det gjelder Mali, Niger, Den sentralafrikanske republikk, Den demokratiske republikk Kongo, Kamerun, Burkina Faso og senest Guinea.

Det er flere årsaker til jihad mot kristne i Nigeria, Sahel og Sub-Sahara: Én er Abuja-erklæringen av 1989, vedtatt av islamske stater i Afrika (OIA), som har som mål å gjøre Afrika til et islamsk kontinent. En annen er at det er viktig av religiøse årsaker å gjenvinne det muslimske Sokotokalifatet (1804-1903) midt i Nigeria.

En tredje er det store antall afrikanske fremmedkrigere som sluttet seg til IS, men som har vendt tilbake til Afrika. Den fjerde er de to store sunni- og shia-islamske landene Saudi-Arabias og Irans innflytelse.

Alle statistikker og prognoser peker i én retning: Kirken vokser sterkt i denne delen av Afrika. Et stort antall muslimer konverterer til kristen tro. Det bekreftes av islamske ledere.

Afrika er ikke i ferd med å gjøres om til et islamsk kontinent, slik Organisasjonen for islam i Afrika (OIA) har som mål. I stedet er Afrika i ferd med å bli kontinentet med flest kristne. Kirkeveksten er særlig stor der forfølgelsen fra islam er sterkest.

Derfor er ikke forfølgelsen et signal om at den kristne kirke holder på å gå under, men heller et signal om dens vitalitet. Men at den gjennomgår «en blodig korsfestelse» er det ingen tvil om.

stig magne heitmann,åpne dører,debatt,meninger,nigeria,forfulgte kristne